Den 13. August var en merkedag for en sci-fi type som meg. En robot med hjerneceller fra menneske puttret rundt på golvet et sted i England. Litt i teiteste laget men, dulta borti ting og sånt, men hvem var vel verdensmester som liten? Alt siden jeg var liten var jeg veldig opptatt av teknologi, i et samspill med naturen var illusjonen. Ofte drømte jeg at jeg svevde over landskapet i en boble, ikke av typen VW men, mer som en såpeboble og jeg kunne styre denne med tanken. Denne delen er ikke åpen for diskusjoner, alt jeg kan si er at jeg hadde det jævela bra! J hehe…
Hva om disse donerte menneskehjernecellene inneholder minner fra disse menneskene? Plutselig befinner Phil seg innpakket i metall surrende rundt på golvet og gjør teite ting. (Phil var tilfeldig valgt)
Samtidlig er det litt skremmende denne utviklingen, kan vi holde den under kontroll? For dette er ikke et tog som stopper av seg selv, og snøballen er ”omsider” begynt og rulle. I et program på tv (NRK-2008 ) der ledene forskere på områder spådde inn i fremtiden. Inne ca 20 år vil vi ha datateknologi som er like intelligent som et menneske, det ble ikke nevnt noe spesielle personer i den forbindelsen. 
Og om litt over 50 år ville samme teknologi være syk mange ganger mer intelligent enn oss mennesker, det er faktisk skremmende selv for en sci-fi type. Det er allerede irriterende med folk som er smarte, så trenger jeg i grunn en robot som er smartere enn meg? (Mange vil vel påstå at det allerede finnes) Denne utviklingen er forutsatt at den er i tråd med dagen nivå.
Så får den lille tingen der nede i England trene seg opp til og ikke dulte borti all som er innen den når puberteten, gi den til Japaneseren og du har en suksess. Jeg vil ha en robot, jeg vil ha et fartøy med anti gravitasjonsteknologi og gjerne med fusjonskraft, ja takk.
- – - – - – - – - –
Dette er fascinerende og skremmende, som du skriver. Jeg er usikker på om dette er lurt. Det meste av det vi mennesker har laget av tilsvarende ting hittil har “back-fired”. Eller vi har designet det spesifikt for å kverke andre. Men det skal bli spennende å se hvor det barker i vei. Jeg er sannsynligvis ikke eldre enn at jeg får med meg en god del av utviklingen. Og det er vel ikke du heller?
Jeg får da tro jeg får meg med noe tiår til.:) Vi kan vel tro at vi sitter med kontrollen, men når det er snakk om organisk materiell er jeg ikke så sikker på det, livet har vist at det finnes alternative løsninger.
I Sveits driver de med et prosjekt for å gjenskape menneskehjernen celle for celle og dens egenskap. Det kan vel trykt kalles et puslespill. For noen år siden fikk noen forskere to celler til å kommunisere med forhåndsinnlagte egenskaper, det dreide seg kun om noe så enkelt som 1+1=2 men det må anses som et kjempegjennombrudd for det.
Andre forskere hadde en ape til å styre en robotarm, mot betaling selvsagt. Det var festet dioder fra apen hode til dataen som var mellomleddet, etter en god stund skjønte apen at han kunne styre robotarmen med tankene, det er imponerende, neste ikke til å tro, men det er sant.
Om 50 år kan vi hekte hele personligheten vår inn på selve dataen Ståle, det blir gøy, da skal vi kjøre themplate så det dundrer her… Hehe, det får være nok scifi for i dag!
Vi “gamlingene” i førtiårene satt og snakket med noen ungdommer her en dag, da vi begynte å mimre om utviklingen fra da vi var små og frem til nå.
Tenk, sa vi, da så vi på nrk, og spilte film som varte i fem minutter og var rullet opp på en filmrull. Og ikke minst – vi klarte å sitte i ro under ett helt program, uten å klikke mellom kanaler og holde på med andre ting imellom.
Denne utviklingen til i dag har vært enorm, og den gjør absolutt noe med oss. Våre hjerner er nok vesentlig forskjellig fra ungdommens hjerner mht hvor fort de reagerer på sansestimuli, hvor mye de oppfatter av brokker av informasjon som fyker forbi og hvor “utålmodig” hjernen deres er.
Men det var et lite sidesprang. Poenget var at i slutten av samtalen så sa vi “Mon tro hva nytt som har kommet når DERE er like gamle som oss (altså om bare knapt 20 år, men sett i sammenheng med hva som har skjedd de siste 20 årene så…). Da svarte ungdommen så trygt: “Nei – vi tror vel kanskje utviklingen har kommet til en topp nå, så det vil ikke skje så mye mer.”
Ha – det sa BESTEFORELDRENE våre også!!
Av det du skriver, Selsius, ser det ut til at vi må venne oss til snusfornuftige, overintelligente robotpleiere når vi blir gamle. Det trenger ikke å være så verst det, hvis det samtidig har kommet en mentaltstyrt boble vi kan stikke av med! En sånn greie vil jeg nemlig ha! (på bloggen min fantaserte jeg akkurat om å ha i meg nok helium til at jeg kan henge over hodet til folk med en tråd i stortåa. Men det er klart – da er jeg trådstyrt… Din versjon er bedre
)
Kari
Hahaha, du valgte den analoge løsningen ja, kan levende forestille meg den situasjonen.
Nå har jo disse forskerne bevist at en ape kan styre noe med tankens kraft så det er jo et godt skritt i retning av denne bobledrømmen.
En av de fremste forskerne på dette området med kunstig intelligens var faktisk opprinelig bekymret over om vi greier å holde dette under kontroll, det er alltids noen som vil teste grenes og utfordringene som ligger i dette. Prinsippet med denne roboten var at den skal lære av sine feil og utvikle seg. Dagen da forskere greier å skape noe som blir seg selv bevist vil nok komme, da er det vel på tiden og ta en seriøs debatt. Tenk bare på om sånn teknologi havner i gale hender? Apple har f. eks nektet enkelt land sine mac’er. Saddham Hussein hadde i sin tid seriekoblet mange playstation for å få datakraft, moro men restreksjoner trengs helt sikkert i noen tilfeller.
Unger på 10-12 år tar jo dette med data og annen teknologi så lett som bare det. Jeg ser liksom ikke at det ligger noe arvemessig forhold i det, grunnen er vel så enkel som at de er født inn i det og er ”sultne” på kunnskaper? Mens vi som er voksne har et mer avslappet forhold til det? Vi lever i en spennende tid, så får vi tro at det som kommer er til nytte og ikke bare kompliserer alt. Det er alt for mange drivkrefter til at utviklingen stopper, den stopper når vi sier at den skal det, ikke før. Men utviklingen vet svaret på det, det finnes ikke noe som heter forente nasjoner, stoppet stamcelleforskningen opp om krf la ned forbud mot det her? Nei, i stedet fant en ut hvordan vanlige celler kunne gjøre om til stamceller.
God helg til deg Kari!
Hei
Kunne tenkt meg en robot eller to som gjør jobben for meg så jeg heller kan være hjemme og slikke sol. Men hvordan blir en sånn evt. fremtid der en robot kan ta over alt arbeid vi mennesker kan utføre? Blir ikke vi da til overs og gjerne uten en inntekt? Og hva da med dem som velger å ikke tillate roboter, får havner ikke de i bakleksa?
Nei, putt meg på et glass som i Futurama eller send hjernen min ut i matrix for et evig liv. Kanskje jeg kan spille spill 24-7
Fra tull til fjas, egentlig tror jeg at vår oppfatning av selvrealisering kommer til å endre seg fra “skal ha, skal ha” til å bli minimalistisk, og at vi heller mer mot ønsket om ett malplassert hjem med få naboer og mye natur. Jeg er da altså 28 og allerede på vei i den retningen.
Noen roboter til å gjøre dritt arbeid er ikke meg i mot. Vist du har sett Hanson Robotics så er det litt skremmende hvor langt de alt er kommer på området, og hvor skal man sette grensen? Vel, grenser er for enkelte selv utfordringen så det blir vanskelig og stoppe noe man har satt i gang.
Hehe, den tanke har jeg tenkt mange ganger. Overføre min personlighet over i en evigvarende kunstig virkelighet. Kanskje vi alt er i en matrix situasjon, mange tror faktisk på det. Men det er ikke sånn man snakker så høyt om.
Jeg håper fremtiden gir andre verdier enn de man har i dag, og at vi innfinner oss med de nødvendige tiltakene for å videreutvikle oss som rase. Alternativet er selvutslettelse.
En av mine store forbilder Michio Kaku forklarer dette med vår utikling videre på en fin måte.